Himmelrike og helvete...

Kjære leser

 

Det er en stund siden jeg skrev til deg. Skolestart og sommer er definitivt over, og det føles noen ganger som om høsten også har slukket lyset i mange deler av verden. Jeg vil ikke diskutere det du alle kjenner altfor godt her. I stedet vil jeg gjerne bringe litt trøst, sødme og også litt lys... lys på noen mennesker i vårt fellesskap som er ekte helter! Faktisk en heltinne som du møtte under festivalen: Nadia Aarab.

​

Nadia er ikke bare lidenskapelig opptatt av bærekraftig utvikling, grunnlegger av Clean Shores, som jobber 100% hos Deep Ocean, mor til 3 barn... Hun er også president i det marokkanske rådet i Skandinavia og de nordiske landene og sitter i styret for Rahma Norway (en ideell forening). Hun var derfor førstelinje da jordskjelvet rammet i Marrakech. Her er en oppsummering av de tiltakene hun koordinerte med Rahma mens hun var i Marokko for å hjelpe i de første dagene etter jøkskjelvet.

​

"Rahma klarte å samle inn 2 millioner norske kroner, som ble brukt til å hjelpe 3737 personer (900 familier) i områdene rundt Marrakech (Chichaoua) og Taroudant (21 Douars). Vi kjøpte og forsynte de trengende med følgende varer: telt, vintertøy, tepper, madrasser, puter og hygieneprodukter (menn, kvinner, barn). Rahma planlegger i løpet av denne måneden å levere en varmeovn til disse familiene, i den forbindelse jobber ingeniørene våre med forskning og utvikling for å bruke solenergi som strømkilde for dette prosjektet. Rahma har også identifisert flere langsiktige prosjekter; alle disse er arbeidsmarkedsprosjekter for både kvinner og unge (disse prosjektene er under utforming). Rahma har også begynt å koordinere med noen eksperter i flere europeiske land for å samarbeide om en bygningsmodell som tåler jordskjelv og bevarer den kulturelle og kulturelle karakteren i regionen."

​

Nadia har nå returnert trygt til Stavanger. Selv om jorden nå har roet seg, har verden dessverre snudd seg mot horror i Midtøsten, og hennes forening prøver nå også å støtte Gaza.

​

Før jeg kommer med noen musikalske forslag som jeg håper kan gi litt trøst og hvile, vil jeg gjerne poste igjen en bok som jeg startet nyhetsbrevet mitt med (se nyhetsbrevet for mars)... Det var dette kapittelet om Shostakovitch 7. symfoni: Leningrad. Shostakovitch skrev dette stykket i løpet av den første måneden av beleiringen av Leningrad. Selvfølgelig var det et politisk verk, men likevel... her er noen ord om hva som skjedde da symfonien ble fremført i Leningrad.

​

"I det avtagende ettermiddagslyset den 9. august 1942 ble den sultende befolkningen stille og gjorde seg klar til å oppleve en av de mest minneverdige episodene i en uforståelig krig. 'Vi var forbløffet over antallet mennesker; det kunne være så mange sultne individer, berøvet ikke bare mat, men også musikk,' fortalte trombonisten. Noen tilskuere hadde funnet en dress, mens andre kom fra frontlinjene. De fleste var tynne og led av dystrofi. Da konserten var over, lyttet ikke bare innbyggerne i Leningrad, men også tyske soldater til den halvtimes lange stående ovasjonen fra en by på kne."

​

Nå er vi her i 2023, etter Leningrad... Mariupol, Gaza... Musikk, kunst og menneskene som skaper det, er mer nødvendige enn noen gang for å helbrede verden... men enda viktigere for å utdanne og forene mennesker.

​

Dette brevet vil også formidle stemmen til en humanitær musikkorganisasjon som arbeider spesielt i Gaza, Musicians Without Borders. Jeg mottok nyhetsbrevet deres den 26. oktober.

​

"Musicians Without Borders samarbeider med samfunn og musikere i konfliktområder over hele verden, og bringer musikk til sårbare barn og unge, også i Palestina. Vårt arbeid er basert på kraften i musikk og prinsippene om aktiv ikkevold og universelle menneskerettigheter. Vi er betingelsesløst imot krig, og vi streber etter å bidra til inkluderende samfunn basert på sosial rettferdighet. I dag står vi hjelpeløse og ordløse ved synet av så mye lidelse forårsaket av militærvold. Vi sørger over alle ofrene for denne krigen og oppfordrer alle mennesker overalt til å presse for en øyeblikkelig våpenhvile og ta vare på alle ofrene for volden. Vi erkjenner den grunnleggende urettferdigheten med okkupasjon og apartheid som har drevet denne voldelige konflikten i tiår og ført til vedvarende elendighet, traumer og tapt fremtid. Vi understreker det presserende behovet for å gjenopprette rettferdighet og menneskerettigheter for palestinerne, og å respektere og sikre sikkerhet, trygghet og verdighet for alle barn, kvinner og menn i regionen. Våre tanker og bønner er hos alle sivile, spesielt barna, inkludert barna i vårt vakre musikkprosjekt i Palestina, Bara'em Ghirass. Hvor vi kan, og når det er hensiktsmessig, vil Musicians Without Borders fortsette våre aktiviteter. Fordi hvert positivt bidrag teller, har det betydning. Krig splitter. Musikk knytter."

​

Dette var et langt og ikke glad nyhetsbrev... Mye mørke og alltid litt lys.

​

"Musikk har ingen lik. Det er regnet som vanner ørkenen, den strålende solen som lyser opp hjertet, og det er natten som trøster. Musikk bringer mennesker sammen.'" Jón Kalman Stefánsson, Himmel og Helvete.

​

La oss be for fred

I mellomtiden, Love and music

​

Nirina